Oktober går mot slutten, og vi legger bak oss en måned fylt med overganger:

• Temperaturen har gått fra genservær til jakkevær
• Bomull skiftes til ull
• Trærne har gått fra grønne til både gule, oransje og rød, til nå å ligge som et teppe på bakken

Alt i løpet av en kort oktobermåned.

De mange overgangene ved høsten er en tid som legger til rette for undring og ettertanke; for når trærne slipper bladene sine skaper de samtidig rom for noe nytt når våren igjen viser sitt inntog. En slik form for undring over omgivelsene våre kan bidra til å utvikle respekt og forståelse for naturen, og et ønske om å ta vare på den, som det står i Rammeplan for barnehagen.

I det pedagogiske arbeidet i oktober har vi samlet høstblader og funnet inspirasjon til å lage bilder, hvor vi skal fortsette arbeidet med dette i november, og vi har undret oss over hvordan treet må slippe bladene sine for og selv kunne overleve vinteren. 

Naturen innbyr til at relasjoner kan bygges over felles interesser for utforsking og undring: For eksempel når to stubber fanger interessen og blir til biler, eller som når klatrebakken krever samarbeid mellom fler for å komme seg til toppen.

Eller som hvordan en meitemark skaper samspill gjennom omsorg og ivaretagelse - hvor barna samarbeider om å skape et hjem til den: med både kjøkken, stue og toalett.

Det er som om relasjoner får luft rundt seg i samsvar med det større arealet som skogen skaper rundt oss, hvor konflikter blir færre og vennskap blir fler. Kanskje kommer det av at skogen har færre konkrete rammer for hva noe er og skal være, og at det finnes pinner og blader nok til oss alle, samtidig som naturen minner oss på - som en kroppslig visshet og ro: At også vi mennesker er en del av den.