Hjernens utvikling og hvorfor vi trenger å skjerme oss for skjerm

Det er ikke mulig å skru tiden tilbake, og digitale skjermer har blitt en stor del av livet. Problemet er at hjernen vår ikke er skapt for å håndtere og sortere alle de inntrykkene som smarttelefon og sosiale medier gir oss. Dette er spesielt viktig for barnehjernens utvikling, den er ikke skapt for digitale sanseinntrykk. Som voksne må vi ta ansvar slik at vi ikke tilbyr barn en skjerm i stedet for sosial kontakt, enten det er ved måltider, på toget eller i det viktige kvarteret før middag. Barnet ditt trenger deg, ikke skjermen.

Ragnhild Antonie Finden - 12.02.2026 12.05

Barnets hjerne utvikler seg i en rasende fart. Denne utviklingen starter i mors liv, og nyfødte barn har en velutviklet hjerne med de samme funksjonslagene og områdene som hos voksne. Allerede i svangerskapets uke 29 har hjernen startet det utrolig viktig arbeidet med å koble sammen nerveceller. Det første året skjer en voldsom utvikling av slike koblinger, faktisk har en baby på 15 måneder mange flere slike koblinger enn voksne. Så starter hjernen arbeidet med å rense ut de koblingene som ikke blir brukt, eller er overflødige. Dette er bra, fordi hjernen frigjør kapasitet til nye behov, for eksempel til alt det barn skal lære seg gjennom barnehage- og skoleårene.

Med all denne hjerneaktiviteten er det ikke rart at barn trenger mye søvn, og også har perioder med oppvåkning på natt. Dette er også den beste grunnen for å la barn sove på dagtid så lenge som mulig. Hjernen trenger søvn for å sortere og koble av, uten den konstante sansepåvirkningen som skjer på dagtid.

Hjernen er plastisk hele livet

Heldigvis er hjernen vår plastisk, det betyr at vi kan lage nye hjernekoblinger hele livet. Det vil si at selv om vi har lært en strategi for å møte livets utfordringer, så er det mulig å endre og skape nye nervebaner. Det er aldri for sent å lære seg nye ting, enten det er et nytt språk, eller å spille piano, eller å lære seg å gå igjen etter en alvorlig skade.

Hjernen fortsetter altså å utvikle seg gjennom barndom og ungdom. I fire-fem-seksårsalderen utvikles det motoriske hjerneområdet som kontrollerer hånd- og fingerkoordinasjon. Det betyr at å knekke koden for blyantgrepet er like normalt for en fireåring, som for en seksåring.

Gjennom ungdomstiden foregår en dyptgripende utvikling av områder i hjernen som handler om følelser og språk, og det er vel ganske kjent at det tar minst 20 år før vi får en fullt utviklet frontallapp, som er viktig for planlegging, impulskontroll og forståelse for risiko. Og når vi vet dette, så blir det lettere å forstå at å overlate ansvar for egen læring og evaluering til elever på ungdomsskolen rett og slett strider mot naturen.

Den formbare hjernen

Siden hjernen vår er særlig formbar fram til 20-årsalderen, er den også sårbar. Vi opplever verden gjennom sansene, og det er enorme mengder sanseinntrykk vi mottar hvert eneste øyeblikk, faktisk så mye som 2 millioner sanseinntrykk. Dette er store mengder input som hjernen skal håndtere. Til dette utvikler hjernen en fantastisk evne til å slette det den tror vi ikke trenger. Hva som skal slettes og hva som skal håndteres videre er basert på erfaring og hva som er viktig for oss. Barnehjernen har ikke slike erfaringer, og blant annet derfor blir barn lettere enn voksne overstimulert.

Derfor er barn spesielt sårbare for skjerm

Når vi gir barn tilgang til digitale skjermer gir det masse ekstra impulser, som barnehjernen ikke har sjans til å sortere og håndtere. Barn er spesielt sårbare for denne typen påvirkning. Derfor er anbefalingen fra Helsedirektoratet og barnehagen at man følger råd om skjermbruk for barn.

Barn under 2 år bør unngå skjerm helt, og voksne som er sammen med dem bør begrense sin skjermbruk
Barn mellom 2–5 år bør maksimalt bruke 0,5–1 time per dag på fritiden, gjerne mindre.
Barn mellom 6–12 år bør maksimalt bruke 1–1,5 time per dag på fritiden, gjerne mindre.
Ungdom mellom 13–18 år bør maksimalt bruke 1,5–3 time per dag på fritiden, gjerne mindre.

Hedvig Montgomery skriver i sin bok "Barnehageårene" om skjermtid for barn, at det ikke er skadelig i seg selv å spille et alderstilpasset spill på en skjerm. Det kan være et godt sted for lek og læring. Men ansvaret for at skjermen ikke stjeler den viktige tiden barnet har for å bevege seg, leke ute og inne, utvikle fantasi, lese bøker og ikke minst være sammen med foreldre og søsken uten at skjermen blir en oppmerksomhetstappende del av samværet - det ansvaret ligger hos oss som foreldre og besteforeldre.

Og det er viktig å vite at det å gi barnet en skjerm etter barnehagen ikke avslapping for hjernen. Tvert i mot er det svært energikrevende for hjernen med de digitale og raske sanseinntrykkene, som er spesiallaget for å virke nærmest som dop for hjernene våre.

Det barnet trenger etter barnehagetid er å lade batteriene sammen med sine trygge omsorgspersoner, et kvarter med oppmerksomhet, ut i skogen, rolig lek eller lese i en bok sammen, før middagslagingen starter. Det gir ekte ro, avslapping og påkobling etter en krevende barnehagedag, der barnet har vært borte fra sine nærmeste og viktigste relasjoner.

Dop for nervesystemet

– Mobiltelefonen er litt som digitalt smågodt. Veldig godt akkurat der og da. Men spiser du for mye, blir du ikke mett – du blir bare kvalm, sier psykolog John Petter Fagerhaug i en artikkel i Aftenposten. Fagerhaug mener at dette «smågodtet» fungerer som et dop for nervesystemet:

– Den stadige scrollingen stimulerer hjernen så mye at den fjerner ubehag og følelsen av at noe er feil. Man gnukker på skjermen for å løse et problem – for eksempel uro eller kjedsomhet – men problemet vokser mens man holder på, forklarer han.

– Når man legger bort «smågodtet» (skjermen), oppstår abstinenser – enten i form av raserianfall hos barn eller en følelse av tomhet hos voksne, fordi man har dopet seg ned i stedet for å håndtere virkeligheten, sier han.

Relasjonene våre taper

Dette er lett å relatere til i egen hverdag. Vi griper telefonen mange hundre ganger om dagen, fordi den varsler, eller fordi hjernen ønsker rask belønning, og plutselig har vi blitt hekta av en kort video som sømløst går over i den neste. Før vi vet ordet av det har det gått en halvtime eller en time av den dyrebare tiden vi klager over at vi ikke har nok av.

Vi voksne er forbilder for barna, og vi må øve på å legge telefonen vekk, sånn at den ikke blir en barriere mellom oss og barna. Det er mange barn som kjemper - og taper - i konkurransen om foreldrenes oppmerksomhet med mobilen. Mange voksne føler seg ensomme i stua, når mobilen vinner partnerens oppmerksomhet. Smarttelefonen og den digitale verden gjør det enda mer nødvendig med god kommunikasjon og bevisste valg, for å unngå at relasjonene taper.

Kilder: